Vil takke Klubben for et solid oppmøte på aftenens bokbad med Ragde. Det var fint og rørende å ha dere der. Tusen takk.

Jeg har sjekket, og man må faktisk hele sytten år tilbake sist det var så mange Trollelger samlet på et litteraturarrangement.

Dette var som sikkert mange husker på regionsfinalen i o-cupen i navneblødmer 1997. Det var jo på den tiden et hardt miljø med navneblødmer i klubben av typen

– Hvorfor kan ikke jeg dra på nachspiel når Paul Forseth
– Hvorfor kan ikke jeg drive med S&M når Torun Rise
et cetera, et cetera.

Og det hele kulminerte med regionsfinalen, Jeg har gravd frem referatet fra den gangen:

—

Nidarøhallen i Trondheim er fylt til randen. Kveldens programleder, Odd Musum, går frem på scenen og redegjør kort for reglene.
– Seks Trondheimsklubber deltar, bare en går videre. De må bidra med blødmer hentet fra eget miljø, og de må være nye. Dommerne er i rekkefølge Kjellrun Sporild, Malvik, fjorårsvinner Pål Skalle, Malvik og Arnfinn Hilmo fra Selbu. Skalaen er hoppkarakterer.

Musum får en øredøvende applaus fra det forventningsfulle publikummet, og han presenterer den første deltageren, Wing. Per Arne Troset kommer inn. Han ser ikke så selvsikker ut som vanlig. Nølende ber han publikum om å roe seg, og så kommer det:
– Hvorfor ser jeg bare regn når Knut Skjesol?

Publikum piper. Litt spredt latter og applaus fra Wings representanter ødelegger ikke inntrykket av et mislykket bidrag. Juryen gir 13 – 14.5 -14.
Troset går beskjemmet ut. Inn kommer neste deltager, Jon Ulvensøen, som skal fremføre Nidarøsts bidrag. Han drar til på direkten med:
– Hvorfor er ikke jeg en eske når Tore Kiste?
Publikum er ikke imponert, men en dame reiser seg og roper henrykt «ååhh, Jon, du er ikke sann altså!» Ulvensøen repliserer raskt: – Hvorfor er jeg ikke det når Kåre Sand?
Ulvensøen får applaus, han har reddet seg inn. Men juryen sitter med en bismak av at hele opptrinnet var arrangert. Dessuten smakte det av to bidrag. Likevel tar han teten med 14 – 15.5 – 16. ‘

Musum introduserer nå en av favorittene, NTHI. Inn kommer Antoine Chaboud, solbrun og fin. Han ser utover salen, selvsikkert, kremter, nyter spenningen, før han drar til med NTHI-bidraget:
– Hvorfor målte de det ikke på Richters skala da Frode Rystad?

Jubelen står i taket. NTHI har innfridd. Men juryen er ikke helt overbevist. Blødmen følger ikke de vanlige reglene, dessuten er ikke Frode Rystad en legende ennå. Det holder likevel til 17 – 18.5 – 17.5. Klar ledelse.
Chaboud hever hendene og mottar hyllesten, før han rusler seierssikker ut.

Så ber Odd Musum publikum om å ta imot Freidigs bidrag, fremført av Hans Olav Hygen. Hygen glir ut på scenen, og så kommer det:
– Hvorfor kan ikke jeg pulverisere passet mitt når Mari MoseID?

Høflig applaus fra publikum. Kanskje var den litt søkt? Juryen gir 15.5 -16 – 8, og begynner å krangle. Sporild kjefter opp Hilmo for at han sender Hans Olav ned på siste plass ved stemmegivningen sin. Men Hilmo er en gammel helt og mener at tradisjoner er til for å holdes. Og han får det som han vil, Freidig inn på fjerde og siste plass.

Musum introduserer Byåsen. Inn kommer Torgeir Aune for å fremføre bidraget. Salen er stille. Aune trekker pusten. Så kommer det.
– Hvorfor drukner jeg når Ola Berger?

Jubelen er stor, særlig fra Byåsens egne. Et praktfullt bidrag. Aune er fornøyd. Juryen ser rådville på hverandre, har de en vinner? Men Tore Angell-Petersen fra Freidig reiser seg raskt og leverer protest:
Bidraget ligner for mye på Freidigs vinnerbidrag fra 1995: «Koffer drokne æ
når både Anja og Marianne Mo Berge?» Etter et kort møte blir protesten tatt til følge. Byåsen er diskvalifisert. NTHI puster lettet ut. Kun en konkurrent gjenstår. Den gamle storklubben
Trollelg, som vant hele landsfinalen i 1993 med Thomas Mjølhus’ fremføring av storslageren «Hvorfor kjøpe sprit på polet når Bjørn Brenne?»

Juryen er også spente. Det har nettopp kommet melding fra nordtrøndelag om at der møtes Verdal og Steinkjer i regionsfinalen. Verdal med den sterke
– Koffer kainn itj æ sprik me bena når Jon Arne Skrove?
og Steinkjer med
– Hvorfor kan ikke jeg banke en tennisproff når Atle Dengerud?

Steinkjer har en fordel. De har en legende i teksten. Sør-trønder-juryen er fornøyde med det foreløpige bidraget, men de trenger LEGENDEN. Det nytter ikke å sende en tekst om umeritterte Frode Rystad til landsdelsfinalen mot Nord-Trøndelag.

Men hva kan Trollelg bidra med? Spenningen er til å ta og føle på når Odd  Musum introduserer Jørgen Tegdan som skal fremføre det siste bidraget. Han er lett nervøs. Ser mot publikum. Ser mot TV-kameraene.
Svetten pipler frem. Så kommer det:
– Hvorfor kan ikke jeg slipe planker når Pedersli Per Einar?

Salen koker. De har hørt en klar vinner, og de vet det. Trampeklappene vil ingen ende ta.
Juryen tror ikke sine egne ører. Naturligvis er blødmen søkt, nesten svak,
men hva gjør det? De har legenden! Per Einar Pedersli!
Poenggivningen er en formalitet, 3 x 20, og mens rulleteksten går blir Tegdan båret frem på gullstol for å fremføre vinnerbidraget en gang til. Han gråter som et barn, så rørt er han. KLUBBEN har klart det igjen.

e.