Rolf Tinmannsviks begravelse

I dag tok en fullsatt Kolstad kirke en vakker og verdig avskjed med Rolf Tinmannsvik, unggutten som døde så altfor tidlig, bare 24 år gammel. Hans farfar, som han bar navnet etter, var en legende i Trollelgs styre og stell. Hans far, Dag Ove har markert seg i klubben vår både sportslig og administrativt. Familien Tinmannsvik har vært og er blant bærebjelkene i Trollelg. Derfor var Rolf også en av oss, selv om han ikke ble o-løper. Når Rolf fikk høy puls, så var det med fotballstøvler på beina.

Dette er ikke minneord om Rolf. De ble fremført så uendelig mye bedre i dag i Kolstad kirke, enn hva jeg er i stand til å gjøre. Jeg sier bare at Rolf var en fantastisk gutt!

Prest Høyen ga oss et gripende innblikk i Rolfs dager på livets solside, men minnet oss også om hans store helsemessige utfordringer som han lærte seg å takle på imponerende vis, og om en familie som alltid slo en kjærlig ring om Rolf når det røynet på. Og Rolf ga kjærlighet tilbake, – i mangfold.

De sterke familiebåndene ble anskueliggjort på en måte som gjorde et mektig inntrykk på de tilstedeværende i Kolstad kirke. Da Rolfs nærmeste familie, med tre søstre, far og mor stod ved den blomsterprydete kisten, og etter tur ga Rolf sin takk og siste hilsen, var stunden i kirkerommet følelsesladet ut over den enkeltes kontroll. De fleste lot tårene bare falle. Når Høyen etterpå sa at han i sitt 40-årige virke som prest, knapt hadde opplevd maken til deltagende familie, så sier det mye, – svært mye.

Kolstad kirke ble åpnet få år før Rolf ble født. En ung og moderne kirke kunne derfor gi en passende ramme omkring avskjedsseremonien for et ungt menneske som Rolf, – fortsatt på livets terskel. Marit Haugen Smistad, med familiær Trollelgtilknytning, sang vakkert med innlevelse, delvis til eget gitarakkompagnement.

Det var en usedvanlig lang rekke av familie, venner og bekjente som fulgte Rolfs båre til hans siste hvilested på Saupstads nye kirkegård. Når «Fager kveldssol smiler» ble avsunget ved graven, spredte de siste solstråler seg over begravelsesfølget, i et glimt fra vinterhimmelen i sør, som en siste hilsen fra elementer utenfor våre sanser.

Jeg regner med at jeg har alle i Trollelg med meg, når vi hilser familien Tinmannsvik og hedrer Rolfs minne, og samtidig uttrykker et ønske om at dere, hans enestående familie, må få styrke til å bære sorgen over en kjær sønn og bror i tiden og dagene som kommer.

06. januar 2017 by Øistein Åsmul
Categories: Generelt |